Kan noen be med Eva Joly på hytta?

I dag leste jeg at Eva Joly mener det er forskjell på nordmenn og franskmenn. Departementsansatte i Norge foretrekker å avslutte arbeidsuken fredag klokken 15.00, og vil gjerne ha korte dager, sånn cirka seks timer. Joly påpeker at det jo faktisk er mulig å jobbe 18 timer. Så nevner hun også hvor lite sosiale vi er, mens nordmannen velger å dra på hytta og sitte og kope i ensomhet, finner franskmennene seg gjerne et tre de kan sitte under og dele en flaske vin med noen.

Eva Joly vokste opp på Grünerløkka med en skredder til far og en frisør til mor. Som 20-åring dro hun til Frankrike som au pair, forelsket seg i sønnen i den aristokratiske familien, og ble der. Nå har hun gjort en så imponerende karriere, at hun åpenbart kan tillate seg å si hva hun vil om nordmenn og det hun opplever som typisk norsk.

Jeg kjenner jeg blir inderlig forbannet over at en person som både ute og hjemme har ferdes i det øverste sosiale sjikt, kommer med så lettvinte karakteristikker av hva som er typisk norsk. Det er nok riktig at en del av dem som skummer fløten her i landet, kan forlate sitt kontor og dra hjem eller på hytta klokken 15.00 en fredag.

Folk av den typen Joly vokste opp sammen med på Grünerløkka kan antakelig ikke det. De har nok ikke hytte heller. Og det er dem det er flest av her i landet.

Selvstendig næringsdrivende i små og mellomstore bedrifter, bønder, fiskere og arbeidsfolk - vet hun egentlig noe som helst om hvor mye av deres våkne tid som går med til arbeid og plikter? Hvis jeg ser rundt meg, blant vanlige nordmenn, ser jeg flest av dem som er mer enn villig til å ta i et tak, og det er det jeg oppfatter som typisk norsk.

Selv jobber jeg så mye at jeg ikke har tid til å ha hytte. Men jeg er så heldig at jeg har gode venner som fra tid til annen inviterer oss på sin hytte, der vi sitter mellom fjellbjørkene og drikker vin - for eksempel. Vi går lange turer i nydelig landskap, bader i fjellvann sammen, og steker pølser over bål. Vi er så mange at ungene omtrent må stables lagvis eller i telt.

Når sola går ned i vannet like ved, lister jeg meg ned dit med kameraet mitt og fanger natta når den senker seg over fjellet. Mens lyset skifter, kan det hende at jeg slipper meg nedpå en stein og lar tanke fare sine egne veier der jeg sitter alene midt i noe av det vakreste jeg vet. Det ser nok ut som jeg sitter og koper.

Når jeg kommer tilbake, har de andre lagt flere vedkubber på bålet, og funnet fram mer vin. Mens raggsokker og hyttegensere kommer på, avløser den ene gode historien den andre. Dette er noe av det norskeste jeg vet.

Kan noen ta med seg Eva Joly på hytta?