Trettiåtte sølvpenger for et omdømme

Sannelig går det opp og ned for NSB, sett fra vår lile andedam. I går lot vi oss begeistre til noe nær eufori over å treffe ei blid og kunnskapsrik jente i billettluka. Hun løste tilsynelatende alle floker med det nye, elektroniske reisekortet til førstefødte i løpet av få minutter. Alt i alt så vi lyst på livet, da vekkerklokka i morges ringte for en ny dag  med pendling Drammen - Oslo.

Så feil kan man ta.

Det startet vel egentlig med, at da junior skulle kjøpe ny månedsbillett til miljøkortet sitt, var bussjåføren utsolgt, fordi det var så langt ut i måneden. Heldigvis er det fleksitid som råder på Blindern i fadderuka, så han hadde tid til å stikke innom kontoret til Nettbuss og ordne det.

Kort etter ærendet satt han fornøyd på toget i retning Oslo, med begge sine betalte kort i lomma, et miljøkort for Buskerud, og et tilsvarende for Oslo/Akershus. Så kom konduktøren.

Det hjalp ikke mye å ha kort, gitt.

For miljøkortet - kunne konduktøren opplyse om - gjelder kun for lokaltog, og ikke for regiontog. Så det blir 38 kroner, takk!



Det handler ikke så mye om pengene, eller det at vi ikke var blitt informert om dette på stasjonen, som om den åpenbare manglende evnen til å utvise et sunt skjønn og en viss romslighet.

 Det kunne da ikke være veldig vanskelig for denne konduktøren å forstå, at hennes unge passasjer hadde gått på dette toget i god tro, med to betalte kort som han ikke visste annet enn var gyldige for reisen?

Normal, god kundebehandling ville vært å forklare ham forskjellen på regiontog og lokaltog, og så si at det fikk passere for denne gangen. Ved å avkreve ham lusekronene hun mente NSB nå hadde krav på, sanerte hun effektivt det gode inntrykket hennes kollega på Drammen stasjon dagen i forveien hadde lykkes i å gi oss.

38 kroner for et omdømme. Det er billig. Eller?