Studiestart og digital solslyng

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Særlig fiskesuppa hos Herbern på Aker Brygge denne solfylte augustsøndagen var verdt famileturen inn til hovedstaden. En aldri så liten kald øl også, med dugg på glasset under stekende sol til lyden av daft bølgeskvulp, med  solsommerflanerende, blide folk rundt oss på alle kanter. Vi, husbonden, gutta våre og noen venner. Livet var godt.

Dagen før studiestart på Blindern for vår førstefødte. Ny mark å pløye for drammensgutten, som måtte orientere seg litt både i forhold til dette med T-bane-linjer og hvilken av alle bygningene på Blindern som var den rette. Som turister strente vi rundt med kart og rutetabeller og raskt voksende gnagsår. Men vi fant fram, og tok morsomme bilder av hverandre utenfor et søndagsstille fakultet og en vakker fontene.

Fiskesuppa og ølet på Herbern var mye rimeligere enn T-banebilletter og parkering. Q-park møter folk som oss med åpen munn, 39 kroner halvtimen, takk. Men vi tok det som en søndagstur, og utgifter som enkeltbilletter til buss, tog og bane som i dagene fremover ville påløpe, skulle det for studentens del bli slutt på om kort tid. Man hadde da bestilt elektronisk reisekort, som bare kunne fylles på over nettsiden til NSB, må vite.

Inntil videre ble studenten påfylt kontanter til dette bruk. Da kontantbeholdningen var halvert allerede etter første dag - noen av utgiftene var riktignok forbundet med en "bli kjent-pils" og noe mat kjøpt på et sted med studentpriser (hvilket ikke betyr lave priser)  - unnslapp det denne signatur et lettelsens sukk da det elektroniske reisekortet lå i postkassen allerede denne dag.

Jeg skred til verket, bevæpnet med Master Card, det omtalte elektroniske reisekortet og medfølgende veiledning, samt det digitale overmot man av og til koster på seg når man kommer i skade for å lulle seg inn i troen på at denslags tjenester virkelig virker som beskrevet.

Og det var nesten til å bli overstadig av, å kunne konstatere, at den unge herren ville kunne reise så mye han ville med tog, trikk og bane, fra Drammen og rundt omkring i Oslo de neste tretti dagene, for den nette sum av mellom tolv og tretten hundre kroner. Så fikk det heller være, at kollektivtilbudet er såpass dårlig samkjørt, at bussutgiftene mellom Konnerud og jernbanestasjonen i Drammen må tas over et annet kort og kjøpes et helt annet sted.

Det gikk bra helt til jeg kom til "betal". Og neida, jeg har riktignok vondt i lommeboka, men ikke så vondt.
Det var det fenomenale, nye, elektroniske reisekortet som ikke var registrert. Telefon til kundeservice fulgte. Den var i det minste bemannet, viste det seg, etter en tid med ventemusikk så skrekkelig at jeg nok kommer til å omtale det som eget tema etter hvert. For jeg har på følelsen av at jeg kommer til å få en del å gjøre med den kundeservicetelefonen.

Slik hang det nå sammen, da - etter hva kunderservicetelefonmannen mente å kunne huske å ha lest en e-post om - at det var sendt ut noen elektroniske reisekort de siste dagene som visstnok ikke var registrert.

Nuvel, man satt altså her med kortet og nummeret, om herren kunne være brydd med å taste inn dette nummeret, slik at kortet kunne bli registrert og vår lille forretning mulig å utføre?

Å nei. En dataansvarlig skulle gjøre dette når han kom på jobb, forhåpentligvis ville han rekke dette i løpet av den påfølgende dag. Så vi kunne prøve litt utpå dagen i morgen. Inntil da lever vi i spenningen mens pengene renner.

Når vi etter hvert får betalt, venter en ny, og - forstår jeg nå, spennende - opplevelse. Da skal nemlig systemet i løpet av tre timer klare å registrere at det ligger en gyldig betaling i det aktuelle kortet, slik at det faktisk går an å bruke det til å reise med.

Det skal jeg teste ut i morgen. Hvis den dataansvarlige ikke er blitt forkjølet eller noe.